Hva skal man fortelle?

Noen pasienter finner det lett, mens andre synes det er vanskelig å fortelle at deres barn er født som et resultat av eggdonasjon. Infertilitet er en svært personlig sak, og det varierer mye hvem pasientene velger å fortelle dette til. Synspunktene er mange, og kun du/dere kan avgjøre om, hvem, hvor, og når dere skal fortelle om dette.
Hvorfor fortelle?
Personer som kan unnfange sine barn uten medisinsk assistanse vil aldri oppleve problemstillingen om hva en skal fortelle barnet, om hvordan det kom til verden. Alle går ut ifra, både av foreldrene og de nærmeste, at moren er genetisk bundet til barnet hun bærer. Dersom moren er gift eller har en partner, vil alle anta an han er barnets biologiske far.
Personer som unnfanger sine barn ved hjelp av eggdonasjon, vil ofte lure på hva og til hvem de skal fortelle. Det er mange kategorier av mennesker, som kan informeres:

- barnet selv.
- den nære familie
- den fjerne familie
- nære venner
- omgangskrets og naboer
- kolleger og foretningsforbindelser
- medisinsk personell
- myndighetene
Ved AVA-Peter, anser vi det som vår oppgave å skaffe til veie den informasjon du skulle behøve for å avgjøre dette spørsmålet. Du kan velge å fortelle noen, mens du ikke forteller andre. Vi mener du/dere skal ha muligheten til selv å bestemme hvilken modell som passer dere personlig.
Bør du fortelle barnet?
Det viktigste spørsmålet er om du skal fortelle noe til barnet. Eggdonasjon er nesten aldri førstevalget som framgangsmåte for å få barn. Men man kan absolutt finne positive argumenter for eggdonasjon. En ting er sikkert, donorbarn, i motsetning til mange barn som er født på naturmåten, er sterkt ønsket. Donorforeldre er som oftest veldig motiverte til å bli foreldre, og de har ofte gått en lang vei og overvunnet mange hinder for å bli foreldre. Barn som er født ved eggdonasjon, er vanligvis høyt verdsatt og omgitt av omsorg og kjærlighet. Erfaringen viser derfor at donorbarn sannsynligvis vokser opp med god fysisk, såvel som psykisk helse, godt støttet av dyktige foreldre.
De fleste profesjonelle og organisasjoner råder foreldre til å være åpen og ærlig ovenfor barnet, mht. barnets opprinnelse. Dette bør skje helt i fra barnet er født. Ved å overbringe informasjonen på en positiv og dagligdags måte, kan du hjelpe barnet med å forstå hvor elsket det er, nettopp på grunn av alt mamma og pappa gjorde for å få et barn. Etter som barnet blir eldre, kan du legge til ytterligere informasjon, som passer til barnets alder og utvikling. Det finnes gode bøker som du kan benytte til å forklare barnet om den spesielle måten det ble unnfanget på.
Skulle du foretrekke å ikke fortelle barnet noe, så er det også mange gode argumenter for dette også. Kanskje føler du at barnet vil bli mer forvirret og usikker på det hele, dersom det får vite at mamma ikke er barnets biologiske mor. Kanskje er du redd for at barnet på et tidspunkt vil ønske å finne donoren. En annen grunn kan være at du ikke har fortalt noen av din familie eller nære venner at dere behøvde eggdonasjon for å bli gravid, og du har ingen ønsker om å fortelle dem dette nå. En annen grunn til ikke å fortelle noe, er at du vil unngå framtidige uønskede kommentarer og spørsmål til deg eller barnet om hvem som er barnets ”virkelige mamma”.
Bør du fortelle venner og bekjente?

Noen pasienter velger å ikke fortelle noen som helst. Andre forteller enkelte utvalgte personer, mens andre føler det at det mest naturlige er å fortelle alle og enhver om emnet. Tendensen i dag, er at mange par er mer åpne om deres infertilitet, da det er en større forståelse og bevissthet om emnet i dagens medier og samfunn. Mange magasiner og aviser har publisert artikler om infertilitet og eggdonasjon. Dette skaper mer forståelse og sympati for personer som må gjennom dette for å få barn. Dog er vi alle forskjellige individer, og samme løsningen passer ikke for alle.
For å hjelpe deg i ditt valg, har vi en satt opp en liste med fordeler og ulemper for å fortelle om eggdonasjonen, eller for ikke å fortelle. Bakgrunnen for listen er 20 års erfaring og forskning på emnet.
Fordeler ved åpenhet:
- mottaker føler ikke at eggdonasjon er noe å skamme seg over.
- mottaker ønsker støtte fra familie og venner under prosessen.
- familie og venner kjenner allerede til infertilitetsproblemene
- ønske om å ikke ha hemmeligheter innen familien.
- mottaker ønsker ikke å løpe risikoen for at barnet vil finne ut ved et uhell.
- mottaker ønsker å forsikre barnet om at han eller hun var virkelig ønsket.
- foreldrene tror at barnet har en grunnleggende rett til å vite om sin opprinnelse.
- mottaker ønsker å forklare at det derfor ikke har noen risiko for å arve en genetisk sykdom.
- barnets medisinske histore og/eller behandling, kan bli kompromittert dersom barnets lege ikke kjenner til barnets opprinnelse.
Ulemper ved åpenhet:

- frykt for å bli misforstått av venner, familie og bekjente.
- en tro på at barnet vil leve lykkeligere uten å vite om mor er hans/hennes genetiske mor
- overbevistning om at infertilitet er et personlig problem
- sorg og skam over behovet for behandling
- ønske om å unngå spørsmål og kommentarer om hvem som er barnets “virkelige” mamma
- barnets trivsel (for å ungå at barnet blir behandlet som annerledes)
- religiøse og/eller kulturelle motiver (manglende forståelse innen ens sosiale nettverk)
- et ønske om å glemme alle vansklighetene og all behandlingen som en har gjennomgått.
- overbevisning om at dette er noe som ikke angår noen andre
Hva mener de profesjonelle:
The Ethics Committee of the American Society for Reproductive Medicine (ASRM) anbefaler på det sterkeste at foreldre forteller barnet om dets opprinnelse, ved eggdonasjon. Komiteen mener også at det er i barnets beste interesse å få opplysninger om donors ikke-identifiserbare karaktertrekk. Dersom det er en mulighet, forslår de også at barnet får opplyst personlige dato om donoren. Komiteen innrømmer samtidig at dette er en svært personlig avgjørelse, og at denne avgjørelsen ikke kan tas av andre enn foreldrene selv. (ASRM Ethics Committee, 2004).
The Task Force on Ethics and Law of the European Society for Human Reproduction (ESHRE) foreslår en prosedyre med to forekjellige alternativer. Alle donorer vil få velge om de vil delta i prosessen, som anononym donor eller om de vil delta i et progam hvor donoren er identifiserbar. Samtidig vil mottakerne få velge om de vil benytte seg av en anonym eller indentifiserbar donor. På denne måten blir både donors og mottakers ønsker tatt med i betraktningen. (ESHRE Task Force on Ethics and Law, 2002). Dette er et forslag som ennå ikke er tatt i bruk.
I enkelte land er anonym donasjon ikke lengre tillatt. Dette betyr at barn som er født ved eggdonasjon eller sæddonasjon, har en juridisk rett til å innhente personlig informasjon om deres donor, når de når en hvis alder. Dette forutsetter selvsagt at barnet er informert om at det er unnfanget som et resultat av eggdonasjon eller sæddonasjon. Selv om anonym donasjon er ulovlig i enkelte land, er det fremdeles helt opp til foreldrene å velge om de vil fortelle barnet om dets opprinnelse.
En undersøkelse som ble foretatt i Storbrittania viser at barn som søker informasjon om sin donor, først og fremst gjør dette for å tilfredsstille sin nysgjerrighet angående fysiske og psykiske særtrekk, ikke for å opprette langvarige forhold med sin donor. (Howe et al., 2000).

Likheter og forkjeller mellom eggdonasjon og adopsjon
Ved eggdonasjon (ovum donasjon) har barnet en biologisk foreldre og en sosial foreldre, hvor et adoptert barn har 2 sosial foreldre. Et adoptivbarn er allerede et eksisterende individ når det blir en del av en (ny) familie. Da det ikke har mulighet til å leve med sin biologiske familie, samtidig som det blir en del av en ny familie, trenger mange adoptivbarn detaljert informasjon om sin bakgrunn. Avhengig av barnets opphav og tidligere opplevelser, kan terapi bli nødvendig for å sikre barnets psykologiske helse.
Barn som er født ved eggdonasjon/sæddonasjon er oppfostret i sin framtidige mors kropp og blir født inn i en familie. Elsket og ønsket fra første sekund.
Akkurat som ved adopsjon, er barnet ikke genetisk i slekt med minst en av sine foreldre. Å forklare dette til et barn, er et følsomt emne. Å fortelle dette kan utløse en rekke forskjellige reaksjoner fra barnet. Noen barn er ikke spesielt interessert i emnet, mens andre er veldig interessert og nysgjerrig. Noen barn kan oppleve en sosial og psykologisk usikkerhet, spesielt dersom de ønsker å få vite mere om donoren, men ikke har noen mulighet til dette. Andre barn vil støtte foreldrene i deres valg av eggdonsajon, og akseptere valget fullt ut. Faktum er at du kjenner ditt eget barn best, og du kan fortelle barnet om eggdonasjo, når og hvordan du synes best. Dette kan selvsagt være å ikke fortelle barnet noe om eggdonasjonen. Kun dere kan avgjøre hva som er best for dere og deres barn.
Er du interessert i eggdonasjon ved AVA-Peter?
Vennligst fyll ut vårt spørreskjema Spørreskjemaet vil raskt bli behandlet av en av våre erfarne leger, som vil kontakte deg/dere i henhold til ønsket metode for kontakt.
Dersom du har noen spørsmål, kan du ringe vår engelsktalende sentralborddame på telefonnummer: 007 81 2336 3059, mellom kl. 07:00-14:00 Central European time. Vi kan også nås på e-mail adresse: info@clinic.avapeter.com
Vi ser fram til å høre fra deg/dere!!
Med vennlig hilsen,
Ditt personlige AVA-Peter team


